Virtuell studietur til Sandnes Andelslandbruk

Hvem driver Sandnes Andelslandbruk?

Vi som bor på gården er Torill Østraat og Jone Hauken, med barna Espen, Eline, Simen og Signe. Torills far bor i nabohuset. Torill overtok gården etter faren i 2008. Den gang var det melkeku og gris på gården. Det er relativt gamle driftsbygninger på gården og det fristet lite med mange millioner i lån så det drives fremdeles i de gamle bygningene. Melkeku er byttet ut med ammeku, og grisen er byttet ut med sau. I 2015 startet vi Sandnes andelslandbruk. Torill er utdannet barnevernspedagog med diverse andre årsstudier i tillegg som sosialpedagogikk, fritidspedagogikk og økologisk landbruk - og jordbruk. I tillegg har hun tatt agronom på Vinterlandbruksskolen. Jone er utdannet innen tele og data.

Har dere jobb ved siden av gården?

Vi jobber begge utenom gården. Jone i full stilling innen telekommunikasjon og Torill i omtrent 60 % stilling ved en videregående skole innenfor Naturbruk.

 

Hvor mange jobber i grønnsakshagen?

Per i dag er det mest Torill som jobber på gården og i andelslandbruket. Vi har i tillegg ansatte avløsere på gården som også er med i grønnsakene når det trengs. Medlemmene i andelslandbruket bidrar med 6 timer hver gjennom sesongen, i tillegg til å høste grønnsakene direkte fra åkeren.

Vi har i mange år hatt frivillige gjennom Workaway. Workaway krever nå at registrerte firma skal lønne de som kommer, og da gikk vi over til å bruke lokale ungdommer. Vi lønner alle våre ansatte gjennom det lokale avløysarlaget og er godt fornøyd med det.

 

Hvordan ble grønnsakshagen anlagt?

Jordene vi bruker har alle blitt pløyd før de er tatt i bruk. Vi bruker plogen hvert år. Potetstykket blir pløyd hvert år, det samme gjør de fleste grønnsaksstykkene. De vi ikke trenger pløye harver vi lett over før vi lager nye senger/bed. Vi bruker en traktor-jordfres for å frese opp nye bed hvert år.

Hvordan dere har lagt opp sengene?

Vi bruker traktor jordfres hvert år. Sengene er ca 80 cm breie og 26 meter lange. Vi har 6 ulike felt «firkanter» og veksler mellom disse for vekstskifte de neste årene. På to av feltene er det poteter så vi må forflytte oss litt hvert 4 år. Alt av kål, mais, squash/gresskar og bønner blir plantet på mypexduk. Her plantes det på flatt land, oppi dukens hull.

Har dere mottatt økonomisk støtte fra noe hold?

Vi fikk støtte fra Innovasjon Norge da vi startet opp. Dette var spesifikt til tunell, toalett til andelshavere og et isolert lagerrom inne i låven til settepoteter og andre ting som lagres frostfritt.

Har dere eget oppal av småplanter?

Vi lager alle planter selv. Vi sår alt vi kan i pluggbrett, også beter, og planter ut. På denne måten har vi litt mer kontroll på ugresset. Vi har brukt øko-torv inntil for 3 år siden, da hadde vi en stor utfordring som gjorde at vi gikk bort fra den. De to siste årene har vi bestilt fra De-Haes og har til nå vært fornøyd med denne. Vi lager ikke jord selv.

Hvordan ser fasilitetene ut, og hvordan fungerer det?

Vi har to tuneller hver på omtrent 60 m² og et lite drivhus på omtrent 16m² , som kan varmes opp ved behov. Vi hadde en stor hagetunell fra Haygrove/Myhrene, men denne blåste ned i en storm. Vi har derfor bygget to selv på «vår måte». Disse er betydelig lavere og fungerer greit til vårt bruk.

Vi har ikke oppalsrom med lys så purre, selleri og tomat blir sådd tidlig inne i familiens stue. Vi sår i pluggbrett fra Vefi. Plantene flyttes ut i drivhus med varme omtrent 5 mars.

I og med at medlemmene høster selv så har vi bare en utendørs vaskestasjon der de vasker selv. Vi har ikke kjølelager, men det hadde vært kjekt å ha.

Vi har en gapahuk med benker inne og utenfor samt ei bålpanne som medlemmene kan bruke. Disse står i tilknytning til urtebed og rabarbra som er i det flerårige feltet.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Vi synes det er veldig praktisk og bruke traktor og tilhørende utstyr ved dyrking av poteter. Her brukes Underhaug potetsetter, hyppe og opptaker. Ellers er vi ufattelig glad i noe så enkelt som en helt vanlig håndholdt lucko. En liten dings til under 100-lappen. Vi kjøpte en hel haug når Solhatt solgte disse. Ellers er ugressbrenneren kjekk og ha.

Har dere gjort noen bomkjøp?

Egentlig ganske få bomkjøp, utenom en liten jordfres. Den kjøpte vi brukt, og den ble solgt igjen uten at den var starta. Med såpass stort areal, og stor drift utenom fant vi ut at vi liker bedre traktoren.

Hvor kjøper dere frø? 

Vi kjøper alt av frø fra Solhatt. Setteløk kjøpes via den lokale Vekstmiljø, og poteter fra Norgro.

Hvor mange kulturer dyrker dere? 

Vi dyrker om lag 45 ulike typer grønnsaker og omtrent 15 forskjellige urter. Gården har også et frukt- og bærfelt, men dette er foreløpig ikke en del av andelslandbruket.

Har dere noen favoritt-kulturer?

Løk er noe vi normalt har fått veldig godt til, og den er veldig anvendelig i matlaging, samt at den lagrer godt. Vi bruker setteløk, helst av den største sorten. Vi setter hvert år så mye løk at de aller fleste som ønsker å lagre løk hjemme har løk gjennom vinteren. De aller fleste liker også veldig godt de ukene vi kan høste sukkermais. Ingenting smaker så godt som egenhøstet mais!

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensialer? 

Vi har flere grønnsaker som fungerer godt i andelslandbruket. Ellers har vi delt inn hagen i 6 skifter hvor vi har gress rundt kantene, som klippes med plenklipper jevnlig.

Når det gjelder forbedringer har vi flere forbedringsområder; det være seg sellerirot (den blir aldri stor). Blomkål sliter vi også litt med, de er vanskelige å få fine. Jeg er heller ikke så god på insekter og slike ting, så er veldig glad for at vi har en dyktig grønnsaksrådgiver på Jæren som vi benyttet vi oss av i fjor.

Hvilke salgskanaler benytter dere?

Vi selger alt via andelslandbruket. Dette gjør det enklest mulig for bonden da medlemmene høster alt selv. Vi har ved noen få anledninger solgt litt på Reko og i et provisorisk gårdsutsalg, men det blir helst om det blir for mye overskudd som medlemmene ikke klarer å høste alt.

Hva var omsetningen deres i fjor i andelslandbruket?

Vi har 130 andeler som i utgangspunktet betaler 3400 kroner inkl. moms. De som har en familieandel, betaler 6100 kroner (tilsvarer 2 andeler).

 

Hvilke mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon? 

Det er vanskelig å si. Vi driver jo som tidligere nevnt både med ammeku, sau og bier i tillegg, samt at vi begge har jobber vi trives med utenom gården. Jeg, Torill, har til tider tenkt at jeg skal «bare» drive gården og holde meg hjemme, men jeg ser at det blir litt ensomt til tider og har derfor en deltidsstilling utenom på skole (og fri i skolens ferier:-). Vi er per i dag ikke der at vi kommer til å bygge et dyrt nytt løsdriftsfjøs til storfe, når det kravet kommer i 2034, så det meste er litt uvisst. Sauene har for så vidt greie og funksjonelle rom, men med litt tungvint løsning når det kommer til å rense ut tallen.

 

Når det gjelder grønnsaker så har vi god mulighet til utvidelse om det viser seg å være et marked for det. Det kan godt tenkes at vi åpner et lite gårdsutsalg, men ikke med hele sortimentet som andelslandbruket har. Jeg ser at det er gull verdt at medlemmene er med og dyrker og gjør dugnad, og ikke minst høster selv. Dersom jeg skulle gjort hele den jobben selv tror jeg at jeg hadde kommet dårligere ut økonomisk. Det hadde kanskje kommet mer penger inn, men desto mye mer arbeidstimer for meg, og de har jeg ikke tilgjengelig. Vi tenker derfor at andelslandbruk er det vi ønsker å drive med, men for å få litt flere bein å stå kunne vi i tillegg hatt utsalg av grønnsaker, sammen med honning som allerede selges fra gården.

 

 

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

 

Det var en meget bratt læringskurve i 2015 når vi starta andelslandbruket, men det gikk. Jeg er veldig glad for at vi bare gikk rett på, og ikke skulle bare prøve bittelitt for oss selv først. Da tror jeg det ville sklidd ut og at jeg ikke hadde tatt det «så nøye». Nå hadde vi jo en hel gjeng med medlemmer som skulle ha sin andel av grønnsakene.

 

Vi har tidvis brukt griser til opparbeiding av jorda, og for å gjøre den fri for flerårig ugras. Vi bestilte vanlige slaktegriser på slakteriet og har hatt de til oppforing utendørs. Griser spiser kveke!

 

Vi har gått fra å så mye direkte på jordet til å ha oppal av alt som det går å ha oppal på. Til og med rødbeter. Det er mye enklere å plante ut en plante på svart jord enn å luke frem de små spirene sammen med ugresset.