Gjødsling og næringsbalanse

God balanse mellom tilførsel av plantenæringsstoff i form av gjødsel og kompost, og det plantene fjerner i avling kan være en utfordring i markedshager. I et prosjekt har NORSØK arbeidet med å utvikle et verktøy for beregning av næringsbalanse i småskala grønnsaksdyrking med bruk av organisk gjødsel. Nå kan du være med å utvikle den videre. 

Kvinne strør gjødsel fra en bøtte på en brun åker. Ulike folk i bakgrunnen og ved siden av.
Planlagt gjødsling er viktig i en markedshage. Her gjødsles det med pelletert hønsegjødsel under en dugnad i et andelslandbruk i Vestland. Foto: F.Linden / SFVL.

Bruke lokale ressurser

Mange småskala grønnsaksdyrkere ønsker å benytte lokale ressurser som husdyrgjødsel eller kompost fra gården eller nærområdet. Svært få benytter seg av mineralgjødsel eller plantevernmidler, og markedshager dyrkes i stor grad etter økologiske metoder, selv om mange ikke er sertifisert økologisk.

Overgjødsling lite lønnsomt

Næringstilførselen på små grønnsakarealer påvirkes også av at tilført organisk materiale som kompost eller plantemateriale brukt til jorddekke legges oppå jorda for å redusere framveksten av ugras. Spesielt for kompost og annet materiale med høyt nitrogeninnhold vil dette gi en dårlig utnyttelse av nitrogenet.

Det er ikke uvanlig at det brukes pelletert fjørfegjødsel i tillegg til kompost i markedshager, fordi nitrogenet i komposten knapt kommer plantene til gode. I områder og land der EUs regelverk for maksimal tilførsel av husdyrgjødsel er gjeldende, tilføres ofte kompostert eller ferskt plantemateriale som jorddekke for å kunne tilføre betydelig mer nitrogen enn maks-mengden på 17 kg husdyrgjødsel per dekar.

Det er foreløpig små areal som drives som markedshager, men dyrkerne er ofte svært miljøbevisste og ønsker å drive på en mest mulig bærekraftig måte. Da kan et enkelt verktøy være nyttig for å anslå næringsinnholdet i gjødsel, kompost og annet som tilføres dyrkingsarealet, sammenholdt med hva som fjernes i produktene.   

Jordklump og fire personer står rundt.
Det kan være bra å diskutere gjødslingsstrategier med dine kollegaer, mentor eller landbruksrådgiver, med utgangspunkt i jordanalyser og en gjødslingsplan. Foto: F. Linden / SFVL.

 

Næringsbalanse viktig

Det er viktig med en god balanse mellom tilførsel av plantenæringsstoff i form av gjødsel, kompost og jorddekke, og det plantene fjerner i avling. Dette gjelder i større skala så vel som i markedshager. I markedshager er det imidlertid mye mer sammensatt, siden det som regel dyrkes mange ulike grønnsaker med forskjellig næringsbehov. Deler av plantemassen blir etterlatt på/i jorda etter høsting. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva næringsstoffinnholdet i organiske gjødselmidler som kompost og husdyrgjødsel er, og nøyaktig hvor mye som er igjen i planterester. I noen tilfeller kan det være ønskelig å bygge opp næringsinnholdet i jorda ved å tilføre litt ekstra, mens i andre tilfeller bør heller næringsinnholdet reduseres.

Jordas pH påvirker plantetilgjengeligheten av fosfor og mikronæringsstoff, og må også tas i betraktning. Det er viktig å ta jordprøver til kjemisk analyse selv om arealet er lite. Eksport ut av hagen av næringsstoffer som fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), og svovel (S) gjennom salg av produkter bør erstattes gjennom gjødsling for å unngå at jorda blir mindre fruktbar over tid. Målet bør derfor være å ha en balanse mellom det som tilføres og det som fjernes av næringsstoffer.

Underskudd på tilført næring kan redusere jordas fruktbarhet, mens overskudd kan gi dårlig utnytting av næringsstoffene som tilføres, og føre til utvasking eller tap av nitrogen til lufta. Grønnsaksproduksjon er ofte mer utsatt for høyt næringsstoffoverskudd enn andre kulturvekster, på grunn av sterk gjødsling. Grønnsaker er krevende kulturer med høye kostnader til oppal og stor arbeidsinnsats, noe som krever gode avlinger for å få økonomisk avkastning. Da kan man ikke spare for mye på gjødselen.

Lekemennesker i miniatyr på en brokkoli
Å knekke gjødselkoden i din markedshage kan gi økt lønnsomhet. Foto: Elena Mozhvilo / Unsplash.

Beregningsverktøy for næringsbalanse

Som del av prosjektet har NORSØK arbeidet med å utvikle et verktøy for beregning av næringsbalanser i småskala grønnsaksdyrking med mye bruk av organiske gjødselmidler. Verktøyet er videreutviklet fra et excel-verktøy kalt NutriGadget, utviklet i EU-prosjektet RELACS. NutriGadget er beregnet på større økologiske gårder med husdyrproduksjon, men har blitt nedskalert for å passe til norske markedshager. Med denne tilpasningen, som vi har valgt å kalle NutriMarket, kan man vurdere de viktigste næringsstoffstrømmene ut og inn av et bed eller skifte, og avsløre overskudd eller underskudd av næringsstoffer. Egne verdier for gjødsel og kompost kan legges inn, det samme gjelder flere grønnsakskulturer hvis en vekst ikke allerede er listet opp. Resultatene vises i søylediagram som et regnskap mellom tilførsel og det som fjernes av plantenæringsstoffer. Ut fra resultatene for overskudd eller underskudd, sammenholdt med jordanalyseverdier og kunnskap om plantenes næringsbehov, kan man vurdere om det er nødvendig å justere tilførsel for å oppnå en bedre næringsstoffbalanse.

Tilpasninger til norske forhold

Næringsinnhold i ulike typer husdyrgjødsel og kompost er de samme som i det opprinnelige verktøyet, men vi har supplert med verdier for vanlige gjødselslag som er tillatt brukt i økologisk dyrking og som er tilgjengelige på det norske markedet. Næringsopptak i ulike typer grønnsaker, og til dels i ulike deler av grønnsakene, er hentet fra en tysk undersøkelse som legger vekt på å skille mellom hva som fjernes med høstede produkter, inkludert materiale som brukes til fôr, kompost eller annet, og hva som blir igjen på skiftet. Dermed kan man for ulike grønnsaker se hvordan næringsbalansen vil påvirkes hvis man f.eks. for gulrøtter bruker riset til fôr og fjerner det fra jordet, eller lar det ligge igjen.

Næringsstoffbalansen er basert på avling i kilo ferske grønnsaker per arealenhet. Avlingsnivået i grønnsaker, og hvor mye av plantematerialet som fjernes fra jordet, kan variere svært mye over år, og mellom ulike steder, vekster og dyrkingsopplegg. For å få til en næringsbalanse er man likevel nødt til å anslå et avlingsnivå for en gitt grønnsakkultur per arealenhet.

NutriMarket omfatter et veiledende anslag for typiske avlingsnivå, hentet fra den tyske undersøkelsen. NORSØK har dessuten påbegynt en samletabell over avlingsdata fra norske forhold. Avlingstall fra tidligere forsøk med økologisk grønnsaksdyrking i Norge er samlet inn, inkludert avlingsregistreringer gjennomført i «Bønder og byen»-prosjektet. I tillegg er det hentet tall fra SSB og NIBIO.

Hender til mennesker som gestikulerer rundt et bord og en pc
Planlegging og justering av regnearket til din markedshage er en nødvendig og god vinteraktivitet eller en oppgave for regntunge dager i vekstsesongen. Foto: Headway / Usplash.

NutriMarket

NutriMarket er tilgjengelig til nedlasting og bruk på Organic Eprints. Det vil være svært positivt om flere kan bidra med å utvide den enkle «avlingsdatabasen» med egne registreringer, eller komme med tilbakemeldinger/kommentarer til verktøyet. Ta i så fall gjerne kontakt med Anne-Kristin Løes, eller Agropub-redaktøren. Du kan også diskutere gjødslingsløsninger med din rådgiver i Norsk landbruksrådgiving. 

Du kan laste ned regnearket på denne siden (nederst eller til høyre), inkludert veiledningen til regnearket, slik at du kan gjøre egne tilpasninger av skjemaet. 

 

Aktuell litteratur

Dyrkningsveiledning | Markedshager Norge

Feller, C., Fink M., Laber H., Rather, K., Strohmeyer, K. & Ziegler, J. 2019. Nährstoffgehalte in den Ernteprodukten und in den Ernteresten von Gemüse. Version 02.09.2021.

Hind, L.J. 2021. Markedshager – en økende trend - Nibio

Ny nettside for markedshager i Norge (urbantlandbruk.no)

Reimer, M., Oelofse, M., Bünemann, E., Magid, J., & Möller, K. 2020. NutriGadget - Farm gate nutrient budgets for organic farming (Relacs Practice Abstract).

Reimer, M., Möller, K., & Hartmann, T. E. 2020. Meta-analysis of nutrient budgets in organic farms across EuropeOrganic Agriculture10(1), 65-77  

 

Denne artikkelen er laget med utgangspunkt i en artikkel fra Agropub i 2023.

Publisert 27.07.2023