Virtuell studietur med Grønt fra Grindal

Grønt frå Grindal ligger i Rennebu kommune, og drives av Sigurd Vassenden og Elisabeth Fagerland. I år doblet de arealet på markedshagen, som nå ligger på omtrent 5 daa. Målet er at hagen skal gi 1,5 årsverk fordelt på tre personer

Foto: Tore Berntsen / VisualDays.

Hvem driver Grønt fra Grindal?

Sigurd (28): Jeg vokste opp i Trondheim i en familie med mye natur- og matglede. Vi hadde høner og poteter i hagen, og det har nok satt spor, selv om ingen så noen tegn til at jeg skulle bli bonde. Jeg gikk musikklinja på videregående, men lengta mer og mer mot et småbrukerliv på landet. Etter to somre som seterkar, ett år som omreisende gardsarbeider og to år på Sogn Jord- og Hagebruksskule, fikk jeg jobb på Grindal Ysteri. Her har jeg vært siden, og i 2019 etablerte jeg hagen med hjelp av Gaute Terjesson, som nå driver Bodø Grønt. I 2020 ville Elisabeth flytte hit, og mer og mer falt på plass.

Jeg er motivert av skapelsesprosessen – fra idé til høsting. Både i det store, med tanke på å bygge opp ei bedrift og skape et godt liv, men også i det små – å så et frø og følge det gjennom vekstsesongen. Og så er jeg motivert av samspillet med restauranter og andre kunder. Og av at det alltid er noe som kan bli bedre til neste år.

Elisabeth (28): Jeg var i utgangspunktet interessert i mat som medisin og bekymret for klimaendringene. Det tok meg til linja «Mat – fra jord til bord» på Fosen fhs, hvor jeg ble introdusert for – og nysgjerrig på – landbruk. Derfra gikk veien videre til Høgskolen i Hedmark (økologisk landbruk) og til Sogn Jord- og Hagebruksskole, hvor jeg møtte Sigurd. Deretter tok jeg en tverrfaglig mat-bachelor ved University of Gastronomic Sciences i Italia, før jeg flyttet til Grindal og ble med i hagen. Her lever jeg godt omringet av meningsfylt arbeid, gode råvarer og likesinnede mat-nerder.

Motivasjonen min er mangfoldig, men også veldig enkel: jeg vil holde på med noe som gjør godt for meg, dem rundt meg og naturen vi er avhengig av.

Har dere jobb ved siden av markedshagen?

Sigurd jobber på Grindal Ysteri som yster og gårdsarbeider, ca 50%.

Elisabeth jobber på Grindal Ysteri ved behov, og jobber ellers frilans med kommunikasjonsarbeid for bla. Norsk Gardsost.

Hvor mange jobber i hagen?

Vi er tre stykker som jobber i hagen gjennom sesongen. For å kunne kombinere hagen med annet arbeid, ansetter vi en praktikant mellom mai og oktober. De lønnes gjennom landbrukskontoret.

På sikt ønsker vi å være tre faste som jobber i hagen. Vi håper å knytte til oss noen som kan jobbe med oss på sommeren, og f.eks med fjøs og gardsarbeid utenfor grønnsakssesongen.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

Vi fikk 215.000,- i etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Dette ble brukt på kunnskapsinnhenting og infrastruktur.

Hvordan ble markedshagen anlagt?

Høsten 2018 inngikk vi leieavtale på det som tidligere var graseng. Noe jord ble pløyd opp allerede da, sånn at vi fikk satt kvitløk. Resten ble pløyd våren etter. Første sesong dyrka vi grønt på 2,3 daa. Vi begynte å dyrke i faste bed, men uten å opphøye dem. Det funka fint mtp. jordtypen vår (siltig mellomsand). Likevel var det vanskelig å skille seng fra gang deler av året, og i regnfulle perioder ble det vanskelig å håndtere ugraset i gangene.

Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

I 2021 leide vi derfor tohjulstraktor av Sofia på Avdem gardsgrønt, og fikk laga opphøyde senger. Gangene fylte vi med flis.

Samme år fikk vi plutselig – og midt i sesongen – muligheten til å leie 6,5 daa ekstra. Da heiv vi oss rundt og sådde i grønngjødsling. I 2022, året etter, la vi opp høye senger på 2,7 daa av det nye arealet. Nå har vi totalt omtrent 5 daa med grønnsaksproduksjon. Resten er lagt til eng.

Markedshagen i 2021.
Markedshagen i 2021. Foto: Ola Fossum.
Markedshagen i 2022.
Markedshagen i 2022. Foto: Ola Fossum.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Sengene våre er 10m x 80cm med 40cm gang. Til sammen har vi ca. 296 senger ink. drivhus og tunnel.

Sengene er lagt opp ved hjelp av innleid tohjulstraktor med rotorplog. Dersom vi skulle gjort det igjen, så ville vi nok heller prøvd en DYI-løsning med liten traktor og hyppeskjær. Tohjulstraktoren er tung og vanskelig å jobbe med, og har krevd endel manuelt arbeid i etterkant.

I gangene har vi lagt et tjukt lag med lokal, grov flis fra ulike treslag. Så langt er vi veldig fornøyde! Det blir lettere å ha folk i hagen, ettersom skillet mellom gang og seng blir så tydelig. Det fungerer dessuten overraskende godt mot ugras, også der hvor flisa ligger på andreåret. Ulempen er at det tar tid og krefter å legge på, og at flisen noen ganger kommer med plastbiter i…

Våronn med oppmerking av bed.
Våronn med oppmerking av bed. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.
Dyrkingsbed med flislagte gangareal.
Dyrkingsbed med flislagte gangareal. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Framover ønsker vi å teste en blanding av flis og halm i gangene. Halmen kan legges på sengene over vinteren, og rakes i gangen på vårparten. Vi gjorde det for første gang med hvitløk i år, og det ser ut til å ha fungert bra.

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Vi har eget oppal, og har testet ut ulike typer oppalsjord med varierende resultat. I år røk vi faktisk på en skikkelig smell. Alt spirte som vanlig, men stagnerte etterhvert, og til slutt råtna røttene. Av alle plantene, var det kun mellom 1-5 % som kom i jorda. Vi er utrolig glade for at dette skjedde i år, og ikke første- eller andreåret. Da hadde vi nok trodd at det var oss det var noe feil med, og mista all motivasjonen til å fortsette. God oppalsjord er VIKTIG!

Resultatet av dårlig oppalsjord til venstre i bildet, mens god oppalsjord gir friske planter i høyre del av pluggbrettet.
Resultatet av dårlig oppalsjord til venstre i bildet, mens god oppalsjord gir friske planter i høyre del av pluggbrettet. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal..

Av de ulike typene oppalsjord vi har prøvd, så har vi vært mest fornøyd med den vi har fått tak i fra De Haes gartneri. Den skal vi fortsette med. (Shoutout til andre i Trøndelag! Spleise på frakt?)

På sikt vil det kanskje også være aktuelt å lage egen oppalsjord, ettersom de fleste kommersielle inneholder torv. Men akkurat nå føler vi at vi har nok av andre ting å lære først.

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Oppal: Vi har ei lita oppalsavdeling på 9m2 inne i det store drivhuset vårt. Det er et enkelt rom med vegger av drivhusplast (et slags drivhus inni drivhuset), som blir oppvarma av ei gammel varmepumpe vi fikk tak i på finn. Der har vi et hyllesystem i tre etasjer. Dette utnytter plassen, og gir også mulighet for å ulike temperatursoner – feks tomat øverst, kål i midten og salat nederst. Fra april henger vi opp bord fra taket inne i den uoppvarma delen av drivhuset. Dit flytter vi planter som tåler at det blir litt kjølig, når det blir for fullt inne i det varme rommet. Ei uke før utplanting blir plantene satt ut på nordsida av drivhuset til herding.

Systemet fungerer ok, og vi får gode planter. Vi skulle hatt mye bedre plass, slik at vi slapp å flytte så mye rundt på plantene for å få puslespillet til å gå opp. I tillegg har vi ikke mulighet for effektiv undervanning, noe vi gjerne skulle hatt.

Oppalsrom fra 2020.
Oppalsrom fra 2020. Foto: Elisabeh Fagerland / Grønt frå Grindal.
Oppalsrom i drivhus.
Oppalsrom i drivhus. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Vaske-og pakkestasjon: Vi leier en garasje inne i fjøset som ligger ved hagen. Her har vi innreda ei vaske- og pakkelinje med enkle midler, som funker ganske bra. Vi vasker det meste i et badekar, og lar det renne av seg på en enkel benk. Over benken er det installert vifter som kan senkes ned og tørke grønnsakene hvis det trengs. Salaten spinner vi i en DIY salatspinner. Videre har vi en pakkebenk med vekt, hvor emballasjen er lagret under.

Vaskestasjon.
Vaskestasjon. Foto: Tore Berntsen / Visualdays.
Pakkestasjon.
Pakkestasjon. Foto: Tore Berntsen / Visualdays.

Kjølelager: Akkurat nå har vi ei midlertidig løsning med en kjølehenger som er parkert inne i garasjen. Etter hvert håper vi å bygge et større, permanent kjølerom der.

Foto: Tore Berntsen / VisualDays.


Tunneller og drivhus:
Vi har et stort hjemmelaga drivhus på 150m2 med enkelt lag plastduk. Det fungerer bra, men blir ikke varmt nok til tomater når trøndersommeren slår til. Så vi drømmer om å ha på kanalplastplater eller to lag plast. I tillegg har vi en caterpillar tunnel på 80m2, som vi bruker til f.eks salat og neper på våren, og små sylteagurker på sommeren. Vi skal kjøpe enda en slik tunnel, for å utvide produksjonen i skuldersesongene.

Tunnell (uoppvarma drivhus) under oppføring.
Tunnell (uoppvarma drivhus) under oppføring. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.
Tunnell  (uoppvarma drivhus) i drift.
Tunnell (uoppvarma drivhus) i drift. Foto: Ole Kristian Hoseth.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Til våronna bruker vi mye breigaffel (sawaGarden), enkel rake med oppkutta slanger for å markere avstand, JANG JP1 såmaskin (Semenco) og siloplast til å lage falske såbedd. Vi har også investert i et vanningsanlegg som kommer til å øke spireprosenten betraktelig.

Når vi luker, så bruker vi pendelhakka og wire-weederen mye, og litt hjulhakke med hyppeskjær. I tillegg har vi en tindharv fra Terrateck som vi bruker på nesten alt som er direktesådd, når de første ekte bladene kommer opp. I reddik og nepe er det som regel det eneste vi gjør av ugrasbekjemping. Den kan også brukes på utplanta planter som koriander, dill, persille, salat m.m.

Verktøystativ.
Verktøystativ. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Sigurd er dessuten veldig glad i en tilther fra Johnny’s Seeds, som er en slags drill-drevet jordfres. Den brukes til å løsne jorda før man skal plante småplanter. Elisabeth er imidlertid ikke så begeistret for den...

Til sist vil vi tipse om en enkel konstruksjon vi fester på trillebåra, som hjelper oss å flytte rundt på grønnsaker. Den ble bygd av vår kjære Gaute Terjesson, som var med å starte opp hagen, etter inspirasjon fra noe lignende han så på Alm Østre.

Stativ for trillebårer med kasser.
Stativ for trillebårer med kasser. Foto: Elisbeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Vi kjøpte en drill-drevet Greens Harvester til å høste salat med. Den bruker vi nesten aldri. Den krever helt ugrasfrie bed, og det var vanskelig i starten. Nå har vi et godt system for å høste salatmiks med kniv, og er egentlig veldig fornøyd med det.

Hvor kjøper dere frø?

Vi kjøper mesteparten fra Solhatt, men også litt fra Runåbergs fröer, LOG, Impecta og Semenco. Det hender også at vi må ty til andre nisje-leverandører… Er det noe som vi ikke har rasjonalisert her på bruket, så er det frøhandlinga!

Oppalsrom.
Oppalsrom. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt fra Grindal.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Vi starta med rundt 60, nå er vi på omtrent 40. Målet er å redusere antall vekster ytterligere. Vi har funnet ut at det er viktig for restaurantene med litt volum og kontinuitet, og at hagen nok kan drives bedre med færre kulturer.

Har dere noen favoritt-kulturer?

Salat(miks), reddik og nepe er gode og raske kulturer som vi kan dyrke og omsette omtrent hele sesongen, og som vi har god kontroll på.

Agurk og brekkbønner er supre tunnel-vekster som er populære blant kokkene. Det gjelder også nykål og urter, f.eks gressløk, dill og persille.

Men i realiteten har vi mange favoritter av ulike grunner, slik som smak, lønnsomhet, hvor godt vi får dem til.. Noe av dette vil også kunne variere fra år til år. Til syvende og sist er det morsomt å dyrke og tilby et mangfold av grønnsaker.

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

De siste årene hatt vi hatt god kontroll på ugresset. Det er takket være arbeid over flere år, nok timer i åkeren i juli, prioritering av luking på godværsdager og flis i gangene.

God ugraskontroll er viktig!
God ugraskontroll er viktig! Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.
Tettplanta reddik.
Tettplanta reddik. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Vi er også veldig fornøyde med salg og kunderelasjoner. Selv om vi ikke er der vi vil være økonomisk, så er vi på riktig vei!

Det er i grunn mye som forbedringspotensiale. Alt, egentlig. Blant annet er det flere kulturer som vi ikke mestrer agronomisk enda, f.eks tomat og fennikel. Utnyttelsen av sengene må optimaliseres. Vi har også vokst ut av oppals-, vaske- og pakksituasjonen vår, noe som gjør dem mer ineffektive enn de kunne vært.

Hvilke salgskanalene benytter dere? 

Vi selger ca 70% til restauranter lokalt og i Trondheim, et marked vi spesialiserer oss mer og mer inn mot. Det er interessant å jobbe med kokker, og vi har fått et ganske tett forhold til flere av dem. De tar litt større mengder om gangen, noe som er bra for omsetninga. Det er dessuten mer effektivt å høste til restaurant enn private, og betalingsviljen er veldig god. I år har vi levert til 10 forskjellige restauranter, men det er kanskje litt mye for oss. Det tar tid å kommunisere med alle de forskjellige kokkene, og de har gjerne helt spesielle ideer om hvordan grønnsakene skal være, med tanke på størrelse og form osv.

Omtrent 20% av salget går til Reko i Trondheim. Det funker bra å kombinere Reko-utlevering med varelevering til restauranter. Vi har også ei abonnementsordning her lokalt, med 12 abonnenter i år, i tillegg til åpen butikk på gården én dag i uka. De ulike salgskanalene komplementerer hverandre godt. På sikt ønsker vi å selge mer til private helt lokalt, men det tar tid å jobbe opp en vane hos sambygdingene.

Plukkelisten klar til abonnentene.
Plukkelisten klar til abonnentene. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.
Salg fra REKO-ringen.
Salg fra REKO-ringen. Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.

Hvilke (realistiske!) mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?

I år snuser vi på 500.000,-, men veit at potensiale er mye større. Det er motiverende!

I år mer enn doblet vi areal – fra 2,3 dekar til rett under 5. Vi har ingen umiddelbar plan om å utvide mer enn det. Det vi imidlertid ønsker, er å kunne utnytte de sengene vi har mer effektivt for å øke omsetningen per bedd. Det innebærer også å kutte ned på antall vekster, og fokusere på vekster som er lønnsomme og som vi mestrer.

Målet vårt er å skape 1,5 årsverk fordelt på oss to, pluss sesongarbeider. Da bør vi kunne ta ut 700-800.000,- i lønn, og ha ca. 1 million i omsetning. Det tror vi at vi skal klare innen tre år.

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

Vi startet med 60 ulike vekster. Sett i retrospekt, så hadde det nok vært lurt å starte med færre. Samtidig er vi glade for at vi turte og satse stort nok til å få momentum.

Vi skulle også veldig gjerne reist rundt og jobbet på ulike markedshager før vi ble bundet til vår egen. Det hadde vært nyttig å se ulike løsninger, kjenne hvilket utstyr man liker og ikke, hvilke sorter man vil satse på, og generelt lære av andres feil og suksesser.

Noe som har endret seg etter noen år med produksjon, er forholdet vårt til plast. I starten testet vi ut både maisplast og Biocover-duk som strategier for å minske ugresspresset. Vi ville unngå plast, og trodde på markedsføringen som sa at produktene var nedbrytbare – noe vi etterhvert har skjønt at ikke stemmer under våre forhold. Nå har vi byttet ut maisplast og biocover med flis i gangene, mypex på noen av sengene og  siloplast for brakklegging. Vi tror det er mer fornuftig å bruke solide plastmaterialer som kan gjenvinnes, heller enn skjøre «nedbrytbare» produkter som fliser seg opp og blir til mikroplast og «søppel» i hagen.

Til sist, et lite tips: gavekort på grønnsaker er gull mtp. markedsføring og inntekt utenfor sesong!

Gavekort på grønnsakskasse - perfekt julegave!
Gavekort på grønnsakskasse - perfekt julegave! Foto: Elisabeth Fagerland / Grønt frå Grindal.
Publisert 11.10.2022

FAKTABOKS

  • Drivere: Sigurd Vassenden og Elisabeth Fagerland
  • Kommersielt oppstartsår: 2019
  • Antall daa markedshage (ink/gang): ca. 5 daa
  • Traktordrevet grønnsaksproduksjon i tillegg?: Nei
  • Dominerende jordtype: Siltig mellomland
  • Fylke: Trøndelag
  • Herdighetssone: 5
  • Siste frost-dato: Midten av mai
  • Omsetningskanaler: Restaurant, Reko, abonnement og gårdsutsalg
  • Tunnel/drivhus: ett uoppvarmet drivhus (150m2) og en tunnel (80m2)
  • Andre produksjoner/aktiviteter: 1,5 daa ekstensiv solbær
  • Debiosertifisert økologisk: halvparten er sertifisert, resten er i karens til 2023
  • Facebook
  • Instagram