Lover og regler

Det er mange lover og regler som i utgangspunktet er tilpasset stordrift, som også gjelder småskala produksjoner. Kravene kan derfor skape spørsmål om de er relevante for din drift. Vi hjelper deg på vei her.  

 

Vi har plukket ut de viktigste punktene for deg å huske på i forhold til produksjon og salg av grønnsaker. Men først en kort introduksjon til to viktige institusjoner for deg som matprodusent: Mattilsynet og Kvalitetssystem i landbruket. 


Mattilsynet

Mattilsynet har store deler av ansvaret for at produksjonen du har ikke går ut over miljø, natur eller mennesker som spiser maten dom du har produsert. 

Mattilsynet har laget en kort introduksjon for deg som er lokalmatprodusent av frukt, bær og grønnsaker. Les mer her...

Før du skal starte å selge grønsaker må du registrere deg hos Mattilsynet, ved å ringe til ditt nærmeste kontor i Mattilsynet. Les mer her...


Kvalitetssystem i landbruket

KSL står for Kvalitetssystem i landbruket, og er en praktisk veileder og dokumentasjonssytem for at du følger lover og forskrifter knyttet til landbruksproduksjon.

Dersom du er produsent av andre jordbruksvarer, vil en del av varemottakerne av dine produkter stille krav om at du har gjennomgått en KSL-revisjon. Du kan også se på KSL som en praktisk hjelp til å sjekke at du driver innenfor offentlige lover og forskrifter som gjelder for landbruk og matproduksjon. 

Har du dette systemet på plass for gården generelt og andre landbruksproduksjoner, er veien kort til å legge til en sjekkliste for grøntproduksjon også. Hvis du driver blomster-og/eller planteskole finner du sjekklisten her...


Lover og regler

Nedenfor finner du en kort introduksjon og lenke-liste til de viktigste områdene du bør ha oversikt over som grønsaksprodusent. Vi vil lage introduksjonsartikler i løpet av 2022-23, slik at du skal få hjelp til å sile informasjon og kunne etablere praktiske løsninger og drive "etter regelverket". Abonnér  gjerne på nyheter fra denne nettsiden, så får du disse artiklene på mail, så fort de blir lagt ut.

 

JORDBRUK

 

Kompost

Kompost er helt eller delvis nedbrutt organisk materiale, og kan være er et godt jorddekke, jordforbedringsmiddel, dyrkingsmedie eller gjødselmiddel.

Regelverk for bruk av kompostert hageavfall, husholdningsavfall og gjødsel, skal sikre at produktene har et lavt innhold av miljøgifter, hindre forurensing med avrenning av næringsstoffer og ikke utgjør noen smittefare ved bruk. Forskrift om gjødselvarer og mv. av organisk opphav og veilederen gjelder for alle organiske gjødselvarer (vil snart komme ny forskrift).

Organisk avfall kan inneholde smitte som kan overføres til mennesker, dyr eller planter. Animaliebiproduktforskriften setter krav om at kjøkken – og matavfall skal varmebehandles i 60 minutter ved 70 °C.  Med privat kompostering er det vanskelig å ha så god kontroll at du sikrer smittereduksjon. Av den grunn kan du ikke bruke din egen kompost av kjøkken – og matavfall, dersom du dyrker grønnsaker for omsetning eller skal gi bort til andre.   

Egenprodusert hageavfallskompost kan du bruke på matvekster du skal selge.
Dersom du skal omsette kompost laget av hage- og parkavfall skal du registrere produktet.

Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal Forskrift om husdyrgjødsel. Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn det som framgår av § 5 første ledd.

På samme måte som for all annen husdyrgjødsel, er det krav om at hestegjødsel blir lagra og brukt på en måte som ikke fører til forurensning eller fare for smitte. Kravene til spredeareal, spredetidspunkt og gjødslingsplan er beskrevet i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del III.

Fakta-artikler Mattilsynet:

 

Plantevern

Plantevern er tiltak som skal beskytte plantene dine mot planteskadegjørere som ugras, sopp og innsekter, fordi disse kan redusere avlingen og kvaliteten.  
Forebyggende tiltak er viktige for å unngå skadegjørere. Dette vil være godt vekstskifte, jord i god hevd og fri for rotugras, gode småplanter og å dekke plantene mot innsektangrep.  Av direkte tiltak mot skadegjørere kan en benytte mekanisk ugrasbekjemping som radrensing, luking og flamming eller en kan bruke kjemisk bekjempelse mot ugras, sopp og innsekter. 

Dersom du skal dyrke økologisk kan du ikke bruke kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Regler for økologisk produksjon fastsettes av Mattilsynet, men kontrolloppgaven er delegert til Debio. Reglene for økologisk produksjon er fastsatt i Økologiforskriften og utdypet i Regelverksveilederen for økologisk landbruk.  

For å kjøpe og benytte kjemisk/syntetiske plantevernmidler må du gå Autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler og du må bestå eksamen. Det er bare de som kan dokumentere at de har et yrkesmessig behov som får autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Dette er regulert i Forskrift om plantevernmidler og det er utarbeidet en veileder til regelverk om plantevernmidler. 

 

Gjødsling 

For at grønnsakene skal vokse, holde seg friske og ha god kvalitet trenger de næring. Når plantene vokser trekker de ut næringsstoffer fra jorda, og for at de skal få tilpasset og balansert næring tilfører vi gjødsel til jorda.  

Gjødsling må justeres ut ifra blant annet jordtype, næringstilstanden i jorda, klima og vekst. En jordprøve vil gi en god oversikt over næringsstatusen i jorda og gi et utgangspunkt for en gjødslingsplan. Overdrevet gjødsling vil føre til forurensing, skadelig virkning på jorda og kvalitets – og avlingsnedgang.  
 

Det finnes i hovedsak to typer gjødsel, naturgjødsel (inkludert kompost) og kunstgjødsel/mineralgjødsel. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav med veiledning og Forskrift om husdyrgjødsel skal bidra til at gjødsla herunder også kompost utnyttes best mulig som en ressurs og gir minst mulig ulempe. Skal du dyrke økologisk er det ikke tillatt med mineralsk nitrogengjødsel. Økologiforskriften og Regelverksveilederen gir regler og veiledning om næringstilførsel i økologisk produksjon. 

 

Vanning

Dersom grønnsaker, frukt og bær blir vannet med forurenset vann, vann som inneholder bakterier, virus, parasitter og uønskede kjemiske stoffer, kan dette forårsake sykdom.

Det finnes tre hovedkilder til vanningsvann; grunnvann, ubehandlet overflatevann og behandlet drikkevann. Overflatevann utgjør størst smitterisiko, spesielt når vannet spres med vannspreder. Ved dryppvanning kommer ikke vannet i kontakt med de spiselige delene over bakken.

Næringsmiddelhygieneforskriften stiller krav til deg som produsent til å beskytte råvarer mot forurensning. Råvarer fra primærprodusent kan kun omsettes dersom kravene til primærproduksjon i forordningen  (EF) nr. 852/2004 vedlegg I er overholdt. Dette innebærer blant annet at du skal kontrollere vanningsvannet. Se KSL, sjekkliste for egenrevisjon grønnsaker, frukt og bær.

 

SALG OG MARKEDSFØRING

Skylling og vannkvalitet

Hygiene under høsting

Videreforedling - sylting og tørking

Lagring

Emballasje og merking

 

ARBEIDSGIVERANSVAR

Arbeidsgiver

Avgifter

Praktikant