Virtuell studietur med Avdem Gardsgrønt

Hvem driver Avdem Gardsgrønt?

Jeg heter Sofia og er 30 år og fra Danmark. Jeg gikk på Sogn Jord- og Hagebruksskule i 2013-2015, og jobbet deretter et par år i Aurland som budeie og på Mariannes bakeri. I 2017 flyttet min samboer (Hans Avdem) og jeg til slektsgården hans på Lesja. Her gikk han inn i melkeproduksjonen på gården, og jeg startet markedshagen Avdem Gardsgrønt. Ved nyttår 2022 overtok vi gården.

Har du jobb ved siden av markedshagen?

Jeg jobber fullt med markedshagen fra mai til oktober. Markedshagen utgjør nok litt over et halvt årsverk for meg, men i tillegg har jeg 2 ansatte i sesongen. Om vinteren jobber jeg i de andre bedriftene som er relaterte til gården vår: fjøset, ysteriet eller landhandelen Avdemsbue.

Hvor mange jobber i hagen?

Jeg har per nå 2 ansatte fra mai til oktober. En i 80% stilling og en i 40% stilling.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

Første år (2017) mottok vi 45.000,- i støtte fra det lokale næringsfondet. I 2020 søkte vi Innovasjon Norge om midler til å utvikle og utvide bedriften, og mottok 390.000,- i støtte over en 2-årsperiode.

Hvordan ble markedshagen anlagt?

Det var kubeite før vi anla markedshagen. Vi høstpløyde, og la deretter jorden brakk over vinteren. Om våren la vi opp bedd med tohjulstraktor og rotary plough.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Vi la opp 100 bedd på 0,75x15 meter, og hadde grønngjødsling på ca. 20 bedd første år. Resten var i produksjon, og siden 2018 har hele hagen vært i produksjon. Beddene er litt opphøyde, og vi har prøvd mye forskjellig i gangene; jord, flis, duk med flis mm. Vi har enda ikke funnet den optimale løsningen for oss.

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Vi lager alt oppal av småplanter selv, og har gjort det helt fra starten. Grunnen til dette er at det er viktig for oss å ha full kontroll over hvilke sorter vi bruker, ettersom vi dyrker i et utfordrende klima med kort vekstsesong.

Vi har brukt den svenske Eko-jord fra LOG i alle år, og har vært ganske fornøyde med den. I år testa vi også grønnsaksjorden fra Nelson Garden som er godkjent for økologisk dyrkning. Den kosta det halve av Eko-jorden, og fungerte også OK.

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Oppal: Det aller tidligste oppalet starter vi i kjølerommet vårt. Her har vi kjøpt lysrør fra biltema som er montert under hyllene i kjølerommet, og det fungerer noenlunde. Når det ikke er mer plass der inne, har vi to store veksthuslamper som vi henger over to bord i pakkhuset vårt. I tillegg har vi en liten hylle med LED-lys. Etter oppal blir denne brukt til produksjon av mikrogrønt resten av sesongen.

Så fort vi kan holde en fornuftig temperatur i drivhuset, flytter vi oppalet ut dit. I det nye drivhuset vårt har Hans laget noen smarte hengende bord, som passer til LOG sine store undervanningsbrett. Disse kan tas bort ett etter ett, når de ikke lenger er i bruk. Sånn kan vi utnytte drivhusets kapasitet maksimalt og dyrke under, samtidig som vi driver oppal på bordene over.

Vaskestasjon: De fleste grønnsaker spyler vi rene på et nettingbord som står ute, nedenfor pakkhuset vårt. Vi har lagt en del grus og singel under bordet, sånn at det ikke blir så gjørmete. Dette er veldig enkelt, og fungerer superbra.

Inne i pakkhuset har vi to store stålvasker, hvor vi vasker en del bladsalat. Vi har også en elektrisk salatslynge. Dette var en større investering, men noe vi er veldig glade for, ettersom vi vasker en del bladsalat (primært for å bli kvitt åkersneglene.) Vi bruker også salatslyngen til å tørke salat hvis vi er nødt til å høste rett etter regn, når salaten er veldig våt. Da opplever vi at den står seg mye lengre. I forlengelse av vaskestasjonen innendørs, har vi en arbeidsbenk med plass til emballasje under. Her pakkes og veies all salat mm.

Kjølerom: Vi har et kjølerom på ca. 2x3 meter, og det passer veldig fint til vårt behov.

Tunneler: Vi har to catarpillar-tunneler som vi tar av plasten på om vinteren. Disse har veldig stor betydning for oss, og gjør at vi kan ha salgsklart varer over én måned tidligere enn det vi kan på friland. De ble kjøpt av Richard Perkins, som dessverre ikke selger dem lenger. Det er en enkel konstruksjon, men de fungerer veldig bra for oss. Det er en del slitasje på plasten, både fra vind og når man tar den av og på, så denne må skiftes hver 3. eller 4. år etter vår erfaring.

Drivhus: Det nye drivhuset vårt med kanalplastplater er et Farmer 700, som vi har kjøpt fra Bjarnes Frø i DK. Norhage selger samme modell, men mye dyrere. Det er et flott og solid drivhus med en sterk stålkonstruksjon, men den var ekstremt arbeidskrevende å sette opp, og kommer med en svært mangelfull bruksanvisning.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Vi er veldig glad i vår broadfork, som vi har kjøpt fra God Jord. Den gjør jobben, og er jo et essensielt verktøy for å løsne jorden i de fleste markedshager. Tohjulshakken fra Terrateck (kjøpt direkte fra Terrateck i FR), er vi også veldig glade i. Den rasjonaliserer lukingen veldig. Vår nye Iconoclast fra Neversink Farmtools (kjøpt fra Økotopen i DK) er vi også blitt veldig glade i. Vi har en ganske lett og steinfri jord, så her fungerer den perfekt til å lage fine såbedd, og man sparer endel krefter på å slippe å knuse klumper med raken.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Vi kjøpte en tindharv som vi bare fikk brukt 1 eller 2 ganger. Dette er et redskap som krever perfekt timing for å være til nytte, noe som vi aldri riktig fikk til. Da jeg kjøpte tohjulstraktoren vår brukt, fikk jeg også med en utstyrspakke. I denne var flere av redskapene 50 eller 65cm brede, i stedet for de 75cm som vi egentlig hadde bruk for. Dette betyr at vi ofte må kjøre 2 ganger i stedet for 1, f.eks når vi beitepusser et bedd. Ganske irriterende – men til gjengjeld fikk vi det jo billigere enn hva vi ville gjort dersom vi kjøpte nytt. Og vi har tross alt hatt stor nytte av det meste av utstyret.

Hvor kjøper dere frø?

Vi kjøper de fleste frø fra Solhatt. Resten kjøper vi litt rundt omkring, som f.eks Semenco, Runåbergs, Lindblomst og Johnnys Seeds.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Mellom 40 og 50.

Har dere noen favoritt-kulturer?

For oss har det alltid vært en stor suksess å dyrke beter. De blir store og flotte, og det er stort sett aldri noen skadedyr eller sykdommer som går på dem. Ellers trives de fleste kålvekster også spesielt godt hos oss, og blir ekstra søte og gode på grunn av det kalde klimaet.

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

Det vokser godt, og vi får for det meste flotte grønnsaker og gode avlinger. Men vi kan ha vansker med å holde styr på ugresset, og har ikke funnet noe som fungerer veldig godt med tanke på gangene mellom beddene. Avgrensningen mellom gressmarkene rundt og hagen har vi heller ikke helt kontroll på, det invaderer stille og rolig. Vi har også etablert en bringebbærhekk langs den ene siden av hagen, både som levegg og for å kunne høste bringebær. Men dette har blitt litt av en utfordring, ettersom bringebærene er vitale og vokser langt inn i hagen.

Hvilke salgskanalene benytter dere?

Vi selger mest til fire forskjellige spisesteder. Deretter kommer selvbetjeningsvognen vår som også har blitt en viktig salgskanal. I tillegg til dette har vi også en abonnementsordning som har gått fra å være vår hovedsalgskanal, til å bli en av de mindre. Utover dette reiser vi på 3-4 lokale markeder i løpet av sesongen, og er av og til med på REKO-ringen på Dombås.

Vi er glade for å ha mange salgskanaler, fordi det gjør at vi har ekstremt lite svinn. Likevel er det jo også mye jobb og administrasjon. Men det å kombinere salg til spisesteder og til privatpersoner synes vi fungerer veldig bra. Her er bilder fra selvbetjeningsbua til Avdem gardsgrønt: 

Hvilke (realistiske!) mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?

Jeg vil gjerne utvide til ca. 5 mål og ha 2 fulltidsansatte i sesongen. Jeg kunne også tenke meg å drive med noe produksjon av frukt og bær i tillegg, og vil gjerne opp på en omsetning på ca. 1 million.

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

Jeg synes det er lurt å vente med større investeringer til man er godt i gang og har lært sin bedrift å kjenne, slik at man er mer sikker på hva man vil drive med. Utover dette vil jeg anbefale alle å reise rundt og se hva andre driver med, og hvordan de har løst forskjellige utfordringer. Uansett hvor lenge man har drevet, et det alltid folk som har kommet på smartere løsninger, og det er alltid masse mer å lære.

Les mer:

• Hjemmeside: avdemgardsgront.no
• Facebook 
• @Instagram

Film fra Avdem gardsgrønt retta mot deg som ny produsent: