Virtuell studietur til Bøtun gard

Bøtun ligger i Luster kommune og drives av Mathilde og Martin Buch Larsen. I år bygget de et splitter nytt driftsbygg inspirert av LEAN, med vaske- og pakkstasjon, oppalsrom og produksjonskjøkken. Sistnevnte gir mulighet for foredling og videre gründervirksomhet på gården.

Mathilde og Martin Buch Larsen på Bøtun gard i Marifjøra i Luster på Vestlandet - innerst i Sognefjorden.
Mathilde og Martin Buch Larsen på Bøtun gard i Marifjøra i Luster på Vestlandet - innerst i Sognefjorden. Foto: Bøtun gard.

Hvem driver Bøtun?

Bøtun drives av oss, Mathilde og Martin. Vi er begge danske, men har bodd i Norge i ca. 20 år. Sommeren 2012 kjøpte vi garden her nokså tilfeldig, og uten noen tanke om at vi skulle bli bønder. Vi hadde begge drømmejobben på Sogndal Folkehøgskule. Dersom noen hadde sagt at Mathilde skulle gi fra seg jobben for å dyrke grønnsaker, ville ingen ha trodd det. Men slik ble det, og så langt har vi ikke angret.

Martin er mannen med mange hatter. Han har økonomistyring, er snekker, vaktmester og SoMe-ansvarlig. Han er også veldig glad i å luke og lytter til det som skjer under jorden. Martin har tegnet og bygget mange av bygningene på gården, og har et hat/kjærlighetsforhold til byggeprosjekter. Mathilde har ansvar for plantene, planlegging, innkjøp, oppal, dyrkning, ansatte, høsting, dialog med kokkene og produksjon av matvarer til salg eller servering på gården.

Har dere jobb ved siden av markedshagen?

Martin jobber 80 % på Sogndal Folkehøgskule som lærer og har derfor laaang sommerferie/avspasering. Mathilde er nå fulltids grønnsaksbonde, yogainstruktør og gründer.

Hvor mange jobber i markedshagen?

Mathilde jobbet fulltid med grønnsaksproduksjonen i 2022. Vi hadde også en lærling fra danske Kalø i 6 måneder, i tillegg til at flere andre var innom i kortere perioder. Totalt hadde vi lønnsutgifter for knappe 300.000,-. Det skal sies at Martin brukte all sin tid på bygging av nytt produksjonsbygg dette året, hvilket gjorde at vi måtte ha flere hender i hagen.

Ansatt på Bøtun gard kjører flamme-ustyret for å svi bort ugras i gulrotproduksjonen.
Ansatt på Bøtun gard kjører flamme-ustyret for å svi bort ugras i gulrotproduksjonen. Foto: Bøtun gard.

I 2023 kommer vi til å ha én fast ansatt agronom i 100% fra 1. juni, samt én agronom og én ufaglært arbeider i ca. 5 måneder fra påske, begge i full stilling. En av grunnene til at vi satser så kraftig på personale er for å få plass til utvikling av nye produkter og produksjoner. Vi kommer til å satse på kurs, omvisninger og noe kafé denne sesongen, og det krever flere hender.

Vi tør å gå for fast ansettelse fordi vi kommer til å foredle en del egne råvarer i det nye produksjonsbygget gjennom høsten, og produsere sjokolade/konfekt. Alle som jobber på gården ansettes med lønn etter overenskommelsen fra NHO mat og drikke (unntaket er kortidspraktikanter). Vi har valgt å ikke bruke ulønnet arbeidskraft, både av prinsipp og respekt for dem som tar utdanning, og fordi vi ser det som enklere å administrere i vår produksjon.

Det nye driftsbygget inneholder et produksjonskjøkken som skal brukes til foredling av hagens grønnsaker, sjokoladeproduksjon og arrangement.
Det nye driftsbygget inneholder et produksjonskjøkken som skal brukes til foredling av hagens grønnsaker, sjokoladeproduksjon og arrangement. Foto: Bøtun Gard.
Sjokoladebiter fra Bøtun gard
Foto: Bøtun gard.

I tillegg til dem som er ansatt, har vi også hatt et forløp med en langtidssykemeldt håndverker under arbeidsavklaring. I februar begynner vi også et samarbeid med norskopplæringen i kommunen om arbeids- og språktrening for en flyktning fra Ukraina. Dette er folk som ikke regnes inn i arbeidskabalen, men som deltar i den daglige driften i den grad som er hensiktsmessig for dem.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

Vi har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, næringsfond og rentefrie lån i kommunen. Vi har fått innvilget 3 runder med støtte fra IN. Første runde var et etableringstilskudd for omlegging av produksjon og opparbeiding av dyrkningsareal. Den andre søknaden hadde fokus på kompetanseheving, hjortegjerde og kjølerom. Nå sist fikk vi støtte til bygging av nytt produksjonsbygg med vaskestasjon, kjøkken etc.

Hvordan ble markedshagen anlagt?

Jorden var tidligere beitemark og har vært brukt til økologisk sauedrift (vi avsluttet sauedriften høsten 2021). Da vi skulle anlegge markedshagen pløyde vi jorden, og samlet stein og plast. Plasten kom fra en solbærproduksjon på 80-tallet, som ble pløyd ned da de sluttet. Dette har selvsagt ikke forsvunnet, og vi finner stadig plast i markedshagen. Heldigvis blir det mindre og mindre for hvert år.

Markedshagen under etablering.
Markedshagen under etablering av dyrkingsfelta. Foto: Bøtun gard.

Vi valgte å gå litt «hardt» til verks pga. vårt største rotugras-problem – en hel eng av kveke. Etter å ha pløyd og harvet, brukte vi siloplast til å svekke ugraset ytterligere. Kombinasjonen av siloplast og iherdig og målrettet luking gjør at vi nå har kontroll på kveken de fleste plasser i hagen.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Vi har ca. 140 bedd på 0,75 x15m. Vi har laget opphøyde bedd med tohjulstraktor som er kjøpt direkte fra produsenten i Italia. Gangstiene mellom blokkene er 2m brede, med flis og biocover-duk under. Gangstiene mellom beddene er ikke dekt med mindre det er brukt mypex. Da går denne over gangstien slik at vi slipper å luke den. De bare gangstiene luker vi med terrateck radrenser ca. 1 gang i uken.

Tohjulstraktor er en god og viktig hjelper i drifta på Bøtun gard.
Tohjulstraktor er en god og viktig hjelper i drifta på Bøtun gard. Foto: Bøtun gard.

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Ja, vi lager våre egne planter. Vi har brukt jord fra LOG og har egentlig vært fornøyde så langt. I fjor lagde vi imidlertid en test på 3 ulike typer jord, og så at den fra De haes kom absolutt best ut. I år kjøper vi all vår jord derifra.

Gammelt oppalsrom for småplanter med Mathilde som viser fram småplanter i pluggbrett
Bilde fra det gamle oppalet i verkstedet. Det fungerte fint, men ble litt trangt. I tillegg tåler ikke bygget fukten. Nå skal oppalet flyttes til den nye driftsbygningen. Foto: Bøtun gard.

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Oppal: Til nå har verkstedet blitt brukt til oppal. Det har fungert fint, men blir en smule trangt mot slutten – i tillegg til at bygget ikke er lagd til formålet, og ikke tåler fukten. Vi har bygget nytt drivhus til oppal på siden av nybygget vårt, med masse naturlig lys, som vi gleder oss til å lære og bruke! Nå har vi også fått samlet alt i ett bygg, og må ikke lenger løpe mellom 4 ulike bygg for å finne ting.

Vaske- og pakkstasjon: Hittil har vaskestasjonen bestått av et hønsenett over to bukker og et gammelt bord med en vannpistol på hageslange. Pakkstasjonen har vært i garasjen sammen med kjølerommet, opp en bakke ca. 40-50m fra vaskestasjonen. Nå har vi samlet det hele i vårt nye bygg, og gleder oss til å spare en maraton til andre ting.

Den gamle vaskestasjonen var provisorisk og enkel, med hønsenett over to bukker.
Den gamle vaskestasjonen var provisorisk og enkel, med hønsenett over to bukker. Foto: Bøtun gard.

Kjølerom: Kjølerommet står nå sammen med vaske- og pakkstasjonen i det nye bygget, og er på 2,4x3,6m. Vi har hyller på langsiden og tralle med hjul til å stable IFCO- eller blåkasser for mindre bæring og belastning over tid.

Tunneler og drivhus: Vi har 2 tunneler. Disse er kjøpt brukt og tas ned for vinteren, ettersom det er så mye snø her. Vi hadde en plan for å lage dører da vi kjøpte ny plast, men det ble ikke som vi hadde tenkt. Tunnelene har derfor egentlig ikke noen dør, men hengende plast, hvilket ikke er optimalt. Men det fungerer.

En av to dyrkingstunneller
Dyrkingstunneller har vært viktige for variasjon og utvidelse av sesongen. Foto: Bøtun gard.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Vi har flere favoritter, og har hele tiden sett etter gode verktøy. Til å luke ugress er wire weeder fra neversink tools en favoritt. Vi kjøpte den direkte fra USA. Vi har også en elektronisk salatslynge (Sammic ES-100) som er skikkelig bra. Og så må vi nevne vår elektriske trillebår, en Astrix 2 fra wee.no. Det er nok ikke den beste kvaliteten, men konseptet med en elektrisk trillebår er fantastisk i skråningen vår.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Jepp, flere! Det største bomkjøpet gjorde vi ila. koronavåren i 2020, da alt var stengt. Vi var ivrige på å få tak i en såmaskin for å teste utstyr, men fikk ikke tak i Jang. Derfor kjøpte vi en Terrateck Ebra. Den er flott og solid, men i vår skrå hage ble den alt for tung. Vi har nå investert i en Jang, så dersom du ønsker å kjøpe en Ebra såmaskin med mange hjul, så selger vi den veldig billig!

Hvor kjøper dere frø?

Stort sett fra Solhatt, litt fra LOG og blomsterhagen.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Mange! Ca. 50 grønnsaker og 30 ulike blomster.

Variasjon i grønnsaksutvalget til kundene er viktig for Bøtun gard. Mathilde viser fram ulike grønnsaker som er høstet inn før levering og pakking til kunder.
Variasjon i grønnsaksutvalget til kundene er viktig for Bøtun gard. Foto: Bøtun gard.

Har dere noen favoritt-kulturer?

Vi er veldig glad i spiselige blomster, urter og salater, men syntes også det er gøy med mer utfordrende kulturer som f.eks artisjokk.

Spiselige blomster i dyrkingsbed.
Blomster er en viktig inntektskilde for Martin og Mathilde, som selger både spiselige blomster og snittblomst. Foto: Bøtun gard.

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

Vi har vært ganske heldige, ettersom vi ikke tenkte å dyrke mer enn en liten grønnsakshage til oss selv da vi kjøpte gården. Vi bor 240 moh, og vår beste jord ligger i en sørvendt skråning. Jorden har et organisk innhold på 6 %, og vi har en utømmelig vannkilde til vanning (10 mål med myr).

Ellers tror vi at vårt nye produksjonsbygg kommer til å fungere veldig bra. Vi har brukt god tid på å planlegge etter LEAN-metoder, men har ikke fått prøvd det fullt ut enda.

Dronefoto av alle dyrkingsbedene på Bøtun gard.
Dronefoto av hagen i 2022, med det nye driftsbygget ved inngangen til hagen. Nærmest ser vi den nye oppalsavdelingen før den ble ferdigstilt. Bak ligger vask- og pakkrom, samt et produksjonskjøkken. På loftet er et yogastudio med utsikt til hagen, som også kan leies til andre arrangement. Foto: Bøtun gard.

Forbedringspotensiale har vi mange plasser. Det vi skal prioritere i 2023 er helt klart kompost-«systemet» vårt, som egentlig ikke er et system, men en haug med gammel sauetalle. Det skal Martin få kontroll på denne sesongen, nå når han ikke skal bygge.

Hvilke salgskanalene benytter dere?

Vi selger til 50 abonnenter som henter på såkalte «pickup points». Dette står for ca. 40 % av grønnsakssalget. 60 % går til hoteller i nærområdet. I tillegg selger vi sjokolade og foredlede produkter til private opp mot jul. Dette fungerte bra for oss i år, og vi har tro på at det kan være en god måte å øke inntjeningen på.

Ferdigpakkede abonnementskasser for kunder, som står klare til å hente.
Abonnementskasser klare for utkjøring eller henting. Foto: Bøtun gard.

Det vi har prøvd uten suksess er nettbutikk, REKO-ring, enkel gårdsbutikk og markeder. Her var fortjenesten så liten at den ble spist opp av tiden vi brukte og vel så det.

I fjor arrangerte vi for første gang “ureist middag”. Dette fikk vi veldig gode tilbakemeldinger på, men fortjenesten (eller mangel på fortjeneste) bar preg av vår manglende erfaring med å prise slike arrangementer. Dette er noe vi skal utvikle videre i 2023.

Oppdekking av middagsbord før gjester kommer.
Fra oppdekningen til første ureist-middagen. Foto: Bøtun gard.
Detalj fra middagstallerken.
Detaljer fra en av serveringene under ureist-middagen. Foto: Bøtun gard.
Middagstallerken. Detalj.
Foto: Bøtun gard.

Hva var omsetningen deres i fjor?

Ca. 40 % av vår omsetning kom fra privatfolk med abonnement og 60 % fra hoteller. I tillegg til dette hadde vi en liten produksjon av utegris (16 stk.), ulike arrangementer o.l. 

Hvilke (realistiske!) mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?

Målet for 2023 er én million fra salg av grønnsaker, blomster og småplanter. Det er kanskje et hårete mål – men vi skal utvide litt og øker personalet, hvilket vil gi noen flere muligheter. Utenom dette skal vi videreutvikle en del prosjekter med foredling og andre produkter knyttet til hagen. 2023 blir det første året hvor vi satser fullt på dette også, så det er ikke lett å vite hva omsetningen blir. På sikt forventer vi at den kan bli minst like stor som fra grønnsaker og blomster.

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

Vi hadde en liten testhage den sesongen da vi la om fra gras til grønnsaker. Her produserte vi etter alle prinsippene som skulle brukes i den store hagen: la opp sengene, brukte såmaskinen (som ikke funket), luket med radrenser, høstet og vasket. Vi gjorde rett og slett flest mulig arbeidsoppgaver i liten skala, slik at vi ikke skulle gjøre like mange feil da vi satte igang for alvor. Det er vi veldig fornøyde med! Dette gjorde også at vi fikk testet litt forskjellige salgskanaler, og hadde mulighet til å forberede hotellene før vi kom med masse varer.

Testbedd med grønngjødsling i enden.
Testbedd med grønngjødsling i enden. Foto: Bøtun gard.

 

Publisert 26.01.2023

FAKTABOKS

  • Fullt navn på driveren/driverne av hagen: Martin og Mathilde Buch Larsen
  • Oppstartsår (kommersielt): 2020 (koronavåren)
  • Antall daa markedshage (ink/gang): 3,5 mål
  • Traktordrevet grønnsaksproduksjon i tillegg? Nei
  • Dominerende jordtype: Sandig silt
  • Herdighetssone: H4-H5
  • Siste frost-dato: Starten av juni ifølge bøkene - men egne erfaringer er rundt 17. mai
  • Omsetningskanaler: Abonnenter (50 stk.) og hoteller, restauranter og café
  • Tunnel/drivhus: 2 stk. uoppvarmet tunneler på 6x15m, et gammelt drivhus på 3,5x2m og et nytt veksthus med glass på 12x2,8m m/betonggulv og oppvarming til oppal samt overvintrende planter.
  • Eventuelle andre produksjoner/aktiviteter på gården: Vi har sommergris i skogen, snittblomst-produksjon og høsten 2022 begynte vi med foredling av produkter fra hagen og en sjokoladeproduksjon.
  • Debiosertifisert eller karens: Debiosertifisert