Mer grønnsaker med markedshager

På oppstartkonferansen for prosjektet Robust SmåskalaGrønt den 17.september fikk vi presentert ferske resultater fra NIBIOs undersøkelse blant markedshagedyrkere i Norge. Tre aktører var invitert til å kommentere resultatene.

Fra markedshagen på Bøtun gard i Marifjøra, med senger med fast bredde og lengde.
Fra markedshagen på Bøtun gard i Marifjøra, med senger med fast bredde og lengde. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

Anna Birgitte Milford og Anne Prestvik er forskerne i NIBIO som har gjennomført og skrevet rapporten "Markedshager i Norge – utfordringer og muligheter med småskala grønnsaksproduksjon for direktesalg"

Du kan lese hele rapporten her hos NIBIO

Du kan også se opptak fra lanseringsseminaret nederst i denne artikkelen.

Rapporten viser at det nå finnes markedshager over hele landet og de fleste er tilknytta et gårdsbruk. Mesteparten av jorden det dyrkes på har tidligere vært brukt til gras, beite eller ligget brakk, og produsentene dyrker grønnsaker etter økologiske eller regenerative prinsipper. Å bidra til en drift som tar hensyn til jordliv og biologisk mangfold, en en viktig motivasjon for mange av markedshagedyrkerne.

Lokalmatmarkedet øker

Det er stor etterspørsel etter lokalproduserte grønnsaker. Gjennomsnittlig har markedshagedyrkere ni ulike grønnsakskulturer på 2 daa. De fleste bruker flere salgskanaler for omsetningen av grønnsakene; abonnementsordning, resaturanter, Bondens marked og REKO-ringen er de mest vanlige salgskanalene for å nå ut til kundene. 

De største utfordringene

NIBIO-rapporten viser at de største utfordringene for markedshageprodusentene er transport og levering av varene til kundene. De som har deltatt i undersøkelsen oppgir også at det er behov for mer kunnskap om prissetting. Over halvparten av markedshagedyrkerne oppgir at de har et mål om at grønnsaksdyrking kan bli en hovedinntekt på gården. En stor andel markedshagedyrkere oppgir også at de savner å være en del av et nettverk av produsenter.

Økt areal i framtiden

Det var en markert økning av markedshagedyrkere i 2020. Mange av dem har planer om å fortsette og utvide arealene for grønsaksproduksjon, gjøre investeringer, utvide sortimentet og starte med videreforedling. De har ambisjoner og en forventning om at deres varer vil være etterspurt fremover.  Det er behov for å investere i drivhus, oppalsrom, kjølerom, lager, pakkerom, utstyr og vanningsanlegg. Det er rom for å få investeringsstøtte til gjennom Innovasjon Norge, mens det er relativt lite grunnlag for å få støtte gjennom tradisjonelle ordninger for produksjon-og distriktstilskudd.

Les også kronikken i Nationen om rapporten skrevet av forskerne i NIBIO

Vi inviterte flere til å kommentere rapporten:

Sofia Maria Bang Elm fra Avdem gardsgrønt kjente seg godt igjen i resultatene og fant at timingen for undersøkelsen er god. Det er stor interesse for å starte med markedshage.  Sofia Maria fortalte at hun inviterte til og holdt kurs i 2020, hvor 100 personer deltok, noe som var en overveldende respons.

Foto: Frøydis Linden / SFVL.

-Det er lav mekaniseringsgrad og det er tettere beplanting i en markedshage. Så hvor mye mer grønnsaker per kvadratmeter kan man dyrke i en markedshage, sammenlignet med storskala grønnsaksdyrking? spurte Bang Elm.

Hun oppfordret forskerne til å måle svinnfaktoren i markedshageproduksjonen, da hun mener den er mye lavere enn i konvensjonell, storskala grønsaksproduksjon. Kundene hennes tollererer for eksempel forskjell i størrelser i økt grad.

- Det er krevende å drive markedshage, og jeg ønsker meg politiske grep som tilrettelegger for økt markedshagedyrking, avslutter Sofia Maria Bang Elm fra Avdem Gardsgrønt i Lesja.

Thor Johannes Rogneby fra Norges Bondelag startet med å slå fast at

- Norges Bondelag heier på alle som ønsker å dyrke grønnsaker. Markedshagene er viktige aktører som viser frem landbrukets betydning på en god måte. Grøntnæringa har et stort vekstpotensial, så alle som driver stort og smått er på rett vei i samfunnet. Det er bra med økt mangfold og grønsakerprodukter også i lokalmatmarkedet.

Kjersti Sortebergslien LMD viste til Grønutvalgets rapport som peker på flere områder som er relevant for arbeidet med markedshage.   

-Forbrukerne er opptatt av matens opprinnelse -at det er sunt og grønt.  Det er bra at det blir jobba bredt med temaet, med ulike kanaler og produksjonsformer, og at det blir tatt tak i der det er behov. Vi ser på dette som et langsiktig og viktig arbeid. 

Du kan lese rapporten fra Grøntutvalget her på regjeringens nettsider: Grøntsektoren mot 2035 - regjeringen.no

Sorteberglien refererte til ett av områdene i rapporten Grøntsektoren mot 2035 som viser at at det er behov for økt markedskunnskap.

- Dette ser vi også i rapporten om markedshager. Myndighetenes rolle er å bidra med gode rammevilkår, slik at vi kan utnytte markedet bedre.  Det blir viktig med gode virkemidler, og generisk markedsføring av norske grønsaker, avsluttet Sorteberglien.

 

Randi Lerdaal Gjertsen fra Bondens Marked Norge avsluttet konferansen med å gi en kort presentasjon av prosjektet Robust SmåskalaGrønt, et utviklingsprosjekt som er støttet av Landbruksdirektoratet.  Prosjektet har som mål å skape

- faglige nettverk og samarbeid for småskala grønnsaksprodusenter,

- å bidra til økt kompetanse om markedshagedyrking

- formidling av kunnskap om forretningsdrift, markedsføring og agronomi, gjennom kurs og kompetansehevende tiltak.

Les mer om prosjektet Robust Småskalagrønt

Kontakt gjerne Statsforvalteren i ditt fylke (de som har ansvar for økologisk landbruk/hagebruk/urbant landbruk) for å melde interesse for kurs eller til din lokale NLR rådgiver.

Se oppstartseminaret her - start på 0,29 min:

 

Publisert 20.09.2021