Virtuell studietur til Korsviken gård
Korsviken Gård ligger i Brøttum, ca. 13 kilometer sørøst for Lillehammer. Ingvild Lien har tatt over gårdsdrifta, hvor hun jobber 100% gjennom å kombinere grønnsaksproduksjonen med bakeri og beitehøns.
Hvem driver Korsviken Gård?
Markedshagen og resten av gårdsdriften drives av meg, Ingvild Lien, med god hjelp fra familie og venner. Jeg er utdannet, og har jobbet mange år, som ernæringsfysiolog og har lenge vært interessert i matens påvirkning på både oss og verden. I 2020, etter flere års planlegging, tok jeg over den lille gården jeg vokste opp på. Ikke mindre enn verdens fineste plass, i all beskjedenhet! Å starte opp gårdsdriften med en markedshage var en fin måte å komme i gang med jordbruket og få mer praktisk erfaring og kunnskap om jordlivet.
Har du jobb ved siden av markedshagen?
Jeg jobber 100 % med gårdsdriften. Jeg brukte noen år på både å spare penger og opparbeide mye teoretisk kunnskap, slik at jeg kunne fokusere på driften når jeg først satte i gang. Jeg har mye hjelp fra familie, som gjør det hele litt enklere, samtidig som jeg ikke ønsker å gjøre meg avhengig av andre for å kunne drifte hagen.
Hvor mange jobber i markedshagen?
Jeg har hatt både wwoofere og «praktikant», samt venner og familie som hjelper til. Felles for denne type frivillig hjelp er at det er ganske uforutsigbart og at det krever mye oppfølging. Selv kjenner jeg at jeg bruker for mye energi på «vertsrollen», så jeg er usikker hvordan vi kommer til å gjøre det kommende sesonger.
Har dere mottatt økonomisk støtte?
Vi fikk 150.000,- i etableringsstøtte fra Innovasjon Norge for blant annet å investere i et drivhus.
Hvordan ble markedshagen anlagt?
Det ble dyrket konvensjonell eng på området i årene før vi anla markedshagen. I 2019 pløyde vi opp arealet der markedshagen skulle være, og la deretter opp permanente bedd «for hånd» med rettesnor og rake.
Det første året sådde vi en ettårig grønngjødselblandning og plantet noen felt med jordbær og asparges. Året etter brukte vi noe kompost og gressklipp som jordekke. Vi sådde også inn felt med hvitkløver.
Hvitkløveren er brukt som "rammer" rundt feltene (se bilde nedenfor). Den fungerer som en slags grønngjødsling på de områdene som ikke er i bruk. Vi har slått den en gang i sesongen og brukt klippet som dekke andre steder. Når vi ønsker å dyrke noe der, dekker vi til enten med biofilm eller brakkleggingsduk i minimum 3 uker (litt avhengig av når på året det skjer). Den er jo ganske invasiv og frør seg også, så det er ikke alltid uproblematisk. Men alt i alt er det veldig mye positivt med den. God fotosyntese hele sesongen, masse bie-/insektmat og svalt og fint for frosk/firfisle om sommeren. Og veldig pent!
Hvordan har dere lagt opp sengene?
Hele feltet et delt opp i kvadrater på 10x10m med senger på ca 8m x 0,75m. Det er til sammen 200 senger. Vi bruker egenprodusert kompost og gressklipp som jorddekke. Grovflis er brukt som dekke i ganger, samt til dekke på flerårig vekster.
For å lage komposten tømmer vi hønsehuset for grovflistalle to ganger i året. Dette legges i en stor haug og tilføres noe vann. Det hele snus etter noen måneder, og ligger så over vinteren. Komposten er kun delvis kompostert, men fungerer fint som jorddekke. Jeg sikter noe av det som er best kompostert til plantejord.
I tillegg til kompost og gress, gjødsles plantene med hønsegjødsel utblandet i vann (fersk, men jeg lar det stå i vann noen dager før bruk), kompost-te og brenneslevann.
Driver dere med oppal av småplanter selv?
Vi gjør alt oppal selv. Vi lager noe plantejord selv og kjøper ellers oppalsjord fra De Haes, som vi er veldig fornøyd med.
Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?
Vi har et lite rom innendørs som benyttes til oppal før mars. Her er det hyller med led-lysrør. Fra mars fortsetter oppalet i drivhus. Her har vi investert i varmepumpe som drives av bergvarme. Dette blir første sesong med en slik løsning, så det blir spennende å se om det står til forventningene.
Vi har en kjeller til langtidslagring, men ellers ingen kjølelager. Det meste høstes og pakkes samme dag som det omsettes. Vi vasker sjelden noen av grønnsakene, så vi har kun en benk utendørs der vi pakker varene.
Vi har 3 drivhustunneler i markedshagen, samt 2 faste drivhus. Drivhusene er kjøpt hos Norhage og tunnelene fra Myhrene i Sylling (Haygrove fra England).
Hva er deres favorittverktøy/maskiner?
Plante-pinne (et skaft av en ødelagt spade), rake og en egenprodusert «mini-skyffel» (trådluker/wire weeder) til luking.
Har dere også gjort noen bomkjøp?
Breigaffel og «tilther». Det har jeg aldri hatt bruk for! Breigaffelen er overflødig her på grunn av veldig sandholdig jord.
Hvor kjøper dere frø?
Solhatt, i tillegg til at vi prøver å produsere noe frø selv.
Hvor mange kulturer dyrker dere?
30-40 ulike.
Har dere noen favoritt-kulturer?
Tomater! Veldig populært både hos kunder og oss selv. Vi lager mye tomatsaus som vi spiser gjennom vinteren.
Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?
Systemet med oppdelte felter er både estetisk og praktisk. Jeg ønsker å få inn fangvekster, mer levende jordekke og grønngjødsling. Jorddekke er alltid mangelvare.
Hvilke salgskanaler benytter dere?
Gårdsutsalg (15%), «bestill og hent på gården eller pick up point» (25%), butikk i Lillehammer (10%), abonnementsordning (30%) og REKO (20%). Dette varierer gjennom året, men jeg ser det som helt essensielt å ha flere salgskanaler.
Hva var omsetningen deres i fjor?
Ca 650 000,- ink mva. Med store investeringer på gården er overskuddet relativt lite foreløpig. Mye av min inntekt går inn igjen i driften (ikke markedshagen direkte).
Hvilke (realistiske!) mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?
Øke og stabilisere omsetning på rundt 800.000,- i året totalt på hele driften, med en profitt på minimum 75%. Vi har i utgangspunktet lite driftskostnader på markedshagen. Innkjøp av frø og plantejord er de innsatsmidlene vi kjøper.
Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:
Læringskurven er fortsatt bratt etter 3 sesonger. Hvert år er ulikt det forrige. Å etablere markedshage når man har to skolebarn og en nyfødt baby er ikke ideelt. Det tar veldig mye tid og energi, spesielt i etableringsfasen.
Vintrene blir veldig korte når man driver med dette og det viktig å sette av tid til å lade opp og glede seg til en ny sesong. Mens de fleste har noen sammenhengende uker ferie om sommeren, må dette tas ut mellom desember og februar for min del. Det kan by på utfordringer med små barn.
