Markedshager i Bergen

Siden 2020 har flere gårder og gartnere startet med småskala grønsaksproduksjon i Bergen. De har valgt ulike agronomiske strategier og funnet forskjellige kundegrupper. Her får du gjennom en bildereportasje, innblikk i fem ulike gårder og hvordan de driver i oppstartsfasen.

Småskala grønsaksproduksjon i Bergen øker, med ulike størrelse og framdrift. Her får du innblikk i noen av gårdene som er i sin oppbygginsfase. Bildet over er fra innhøsting i testarealene på Stend Videregående skole på Stend i Bergen. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

Hauane gard, Osterøy

Lysekloster gårdsdrift

Toppe gartneri

Bergen øko

Testproduksjonene på Stend VGS

Savland hage og helse

 

Hauane gard på Osterøy

På Hauane gard er mjølkeproduksjonen hovudinntekta på garden, som ligg midt på Osterøy. Lillian Bjørnseth kom til garden midt på 90-talet og starta etter kvart sitt eige foretak med fleire tilleggsnæringar. Ho er glad for å ha folk på besøk på tunet, og har teke imot elevar eller folk med særskilde behov i fleire år. For nær tre år sidan starta ho  med ein marknadshage for å kunne nytte ressursane på garden endå betre. Ca 7-800 kvm er totalt sett av til marknadshagen, inndelt i 3-4 skifter, i tillegg til ein mindre bærhage.

Kvinne i grønnsaksåker
Foto: F.Linden / SFVL.

Grønsaksdyrking noko av det kjekkast Lillian Bjørnseth på Hauane gard driv med som bonde, og motivasjonen stig alltid med gode tilbakemeldingar frå kundane.

Mangesysleriet har vore eit kjenneteikn for vestlandsjordbruket gjennom generasjonar. Marknadshagen gjer at det tradisjonelle gardsbruket har fleire bein å stå på. Lillian arbeider som helsfagarbeidar ved sidan av gardsdrifta, og er ikkje sikker på om ho kan slutte i sidejobben sin enno. Salskanalane ho nyttar er ikkje sikre nok, og i fjor måtte ho opparbeide nye areal då ho mista noko leigeareal.

Ein stor fordel med drifta på Hauane gard er tilgang på husdyrgjødsel frå eige fjøs: saue-og kyragjødsel. I tillegg nyttar ho noko pelletert hønsegjødsel. Grunngjødslinga er difor god. Bjørnseth har investert i eit mobilt vatningsanlegg, og vel å investere i takt med arbeidskapasitet og respons frå den lokale marknaden.

Grønnsaksåker med breidgreip i midten
Foto: F.Linden / SFVL.

Bjørnseth har ein stor variasjon av grønsaker på garden, og sjølv om ho har traktor tilgjengeleg blir det meste av areala drivne som ein maknadshage med låg mekaniseringsgrad.

Forkultivering for dei vekstene som treng det, vert gjordt i eit tidlegare mjølkerom med litt varme, og ved spiring flytting til kaldare rom med enkelt vekstljos, og seinare til eit lite drivhus.

Sjølv om Bjørnseth ha stor traktor ville ho ha tilpassa utstyr til marknadshagen og investerte i ein tohjulstraktor i 2022. Ho valde å nedbetale den over få år, difor vil overskotet i produksjonen vil først visast i komande sesongar. Bjørnseth har ikkje søkt Innovasjon Norge enno, og har vore forsiktig med investeringane.

- Eg driftar teigane som ligg tett på tunet med grønsaker, for å spare tid og for å ikkje kome i konflikt med fôrproduksjonen til mjølkekyrne.  I 2024 vart marknadshagen sine felt meir stabile, slik at eg kan tenkje langsiktig på drifta, vekstskiftet og faste bed, fortel Bjørnseth.

I 2025 ynskjer Bjørnseth å halde fram med å selje dei fleste grønsakene frå bua ved gardsvegen. Ho legg jamleg ut informasjon på facebooksida og får stadig nye kundar. Bjørnseth annonserer lite på andre måtar, men får likevel nye kundar «via folkemunne».

Kvinne forran ei bu med grønne grønnsakskasser. Gårdshus i bakgrunnen.
Foto: F.Linden / SFVL.

For å minke arbeidsmengda ynskjer ho å annonsere utleveringsdag/haustedag to dagar i veka. Då kan kundane hente ferdighausta posar frå bua, eller dei kan vege seg eigne posar med grønsaker i lausvekt.

- I framtida vil eg framleis ha mange ulike grønsakskulturar, med mindre mengder tidlegpoteter og kanskje meir urter, som gjer at eg kan vidareforelde varene mine. Eg har auka med nokre raster med bringebær, og i 2024 fekk eg endeleg til gulrotproduksjonen min, smiler Lillian Bjørnseth stolt.

Lenke facebooksida til Hauane gard

 

Lysekloster gårdsdrift

Knut Peder Sund startet sin småskala grøntproduksjon i 2020, med 2022 som andre salgssesong. Han har hatt god erfaring med å selge gjennom Lokalmatringen og starter sine første leveringer i slutten av juli. Han planlegger også å lage en salgsbod i år, ved kloster-ruinene like ved gården.
Knut Peder Sund startet sin småskala grøntproduksjon i 2020, med 2022 som andre salgssesong. Han har hatt god erfaring med å selge gjennom Lokalmatringen og starter sine første leveringer i slutten av juli. Han planlegger også å lage en salgsbod i år, ved kloster-ruinene like ved gården. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
Arealene er pløyd og harvet før etablering av dyrkingsbed med en troll-ramme. Plastdekke legges for hånd, og fjernes hver høst. Vanningssystemet er lagt opp med sentral styring av gjødselvann (pioner-blanding) under plastdukene. Peder dyrker mange kålvekster, beter av ulike slag, salater og ikke minst prøver han seg igjen med frilandsagurk. Med sin svenske bakgrunn ønsker han og kona å bruke egne oppskrifter for å foredle andre-sorteringen til syltede agurker og rødbeter.
Arealene er pløyd og harvet før etablering av dyrkingsbed med en troll-ramme. Plastdekke legges for hånd, og fjernes hver høst. Vanningssystemet er lagt opp med sentral styring av gjødselvann (pioner-blanding) under plastdukene. Peder dyrker mange kålvekster, beter av ulike slag, salater og ikke minst prøver han seg igjen med frilandsagurk. Med sin svenske bakgrunn ønsker han og kona å bruke egne oppskrifter for å foredle andre-sorteringen til syltede agurker og rødbeter. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
Peder har et lite drivhus for å drive fram egne oppalsplanter. Å sette opp drivhus og tuneller er også hans hovedjobb. Han har allerede sikret seg en tunell for å kunne utvide sesongen og mangfoldet av grønsaker. Til neste år vil han også sikre kvaliteten på skyllevannet. Han selger grønnsakene uvaskede i år, slik at han er sikker på at kundene selv vasker grønnsakene fra hans produksjon. Dette er i tråd med retningslinjer fra Mattilsynet.
Peder har et lite drivhus for å drive fram egne oppalsplanter. Å sette opp drivhus og tuneller er også hans hovedjobb. Han har allerede sikret seg en tunell for å kunne utvide sesongen og mangfoldet av grønsaker. Til neste år vil han også sikre kvaliteten på skyllevannet. Han selger grønnsakene uvaskede i år, slik at han er sikker på at kundene selv vasker grønnsakene fra hans produksjon. Dette er i tråd med retningslinjer fra Mattilsynet. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
FAKTA:Lysekloster gårdsdrift: • Drives av Knut Peder Sund og Eva Hauge Sund • 1 daa grønnsaker (18 m x 21 m) • Bed-bredde: 75 cm, gangareal: 50-75 cm • 0,2 daa ny-potet • Jordtype: silt • Herdighetssone: 2 • Kjølerom (termostatstyrt) • Omsetning: Lokalmatringen, veisalg • 100 kvm drivhus til eget oppal av småplanter • 8 vinterfôra (vf) sauer, skal øke til 30 vf. • Vurderer Debio-godkjenning på sikt, men ikke godkjent i 2022 • Instagram: @lyseklostergaardsdrift
FAKTA:Lysekloster gårdsdrift: • Drives av Knut Peder Sund og Eva Hauge Sund • 1 daa grønnsaker (18 m x 21 m) • Bed-bredde: 75 cm, gangareal: 50-75 cm • 0,2 daa ny-potet • Jordtype: silt • Herdighetssone: 2 • Kjølerom (termostatstyrt) • Omsetning: Lokalmatringen, veisalg • 100 kvm drivhus til eget oppal av småplanter • 8 vinterfôra (vf) sauer, skal øke til 30 vf. • Vurderer Debio-godkjenning på sikt, men ikke godkjent i 2022 • Instagram: @lyseklostergaardsdrift Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

 

Toppe gartneri

Jørn Erik Toppe og Marie Isaksen tar sakte med sikkert over drifta på Toppe gård i Åsane. Foreldrene tradisjonelt gartneri med blomstersalg og produksjon av julestjerner, men Jørn Erik og Maria ønsker å dreie produksjonen over til produksjon av matvekster og grønnsaker.
Jørn Erik Toppe og Marie Isaksen tar sakte med sikkert over drifta på Toppe gård i Åsane. Foreldrene tradisjonelt gartneri med blomstersalg og produksjon av julestjerner, men Jørn Erik og Maria ønsker å dreie produksjonen over til produksjon av matvekster og grønnsaker. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
I fjor startet Toppe gartneri en hydroponisk produksjon av salat, sammen med en mindre produksjon av tomat og agurk i jordsekker. Da får de utvidet sesongen og dyrket tidligproduksjon der hvor det er ledig kapasitet i uoppvarmede drivhus på gården.
I fjor startet Toppe gartneri en hydroponisk produksjon av salat, sammen med en mindre produksjon av tomat og agurk i jordsekker. Da får de utvidet sesongen og dyrket tidligproduksjon der hvor det er ledig kapasitet i uoppvarmede drivhus på gården. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
I 2022 etablerte de en større table-topp produksjon av jordbær, med remonterende sorter. Jordbærene selges i lokale butikker, og restauranter som får levert jordbærene fra Toppe gjennom Spesialgrossisten, en mindre grossist i Bergen med spesialisering på storhusholdning. I tillegg har de hatt prøvesalg gjennom plassering av Toppebua, både på Møhlenpris og på egen gård (selvbetjent).
I 2022 etablerte de en større table-topp produksjon av jordbær, med remonterende sorter. Jordbærene selges i lokale butikker, og restauranter som får levert jordbærene fra Toppe gjennom Spesialgrossisten, en mindre grossist i Bergen med spesialisering på storhusholdning. I tillegg har de hatt prøvesalg gjennom plassering av Toppebua, både på Møhlenpris og på egen gård (selvbetjent). Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
FAKTA: Toppe gartneri • Drives av Jørn Erik Toppe og Marie Isaksen • Husdyrløst fra 2022, blomstergartneri i tillegg • 1200 jordbærplanter (remonterende) i ca 3 daa med tunnell • 3 daa friland, grønsaksproduksjon fom 2021. En tredjedel av arealet med grønngjødsel. • 0,5 daa: produksjon av salat, tomat og agurk i uoppvarma drivhus • Jordtype: mineraljord, samt noe myrjord. Grøftebehov. • Kjølekontainer til jordbærene og kjøleskap til grønnsakene i Toppebua • Utfordringer: Hjort og brunsnegl. Flyttbart hjortegjerde, strømførende. Brunsnegler forsinket og halverte frilandsproduksjonen i 2022. • @toppegartneri
FAKTA: Toppe gartneri • Drives av Jørn Erik Toppe og Marie Isaksen • Husdyrløst fra 2022, blomstergartneri i tillegg • 1200 jordbærplanter (remonterende) i ca 3 daa med tunnell • 3 daa friland, grønsaksproduksjon fom 2021. En tredjedel av arealet med grønngjødsel. • 0,5 daa: produksjon av salat, tomat og agurk i uoppvarma drivhus • Jordtype: mineraljord, samt noe myrjord. Grøftebehov. • Kjølekontainer til jordbærene og kjøleskap til grønnsakene i Toppebua • Utfordringer: Hjort og brunsnegl. Flyttbart hjortegjerde, strømførende. Brunsnegler forsinket og halverte frilandsproduksjonen i 2022. • @toppegartneri Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

 

Bergen Øko

Bergen øko drives av kameratene Dan Sunhordvik og Leiv Arne Risa. De starta markedshagebedriften på Grimseid i Fana i 2020, etter prinsippene beskrevet at E. Coleman. De har etablert hagen med faste dyrkingsbed (75 cm brede, med 30-40 cm gangareal) uten å pløye, med tildekking av papp, jord og kompost i dyrkingsbedene, samt løvtreflis over pappen i gangene.
Bergen øko drives av kameratene Dan Sunhordvik og Leiv Arne Risa. De starta markedshagebedriften på Grimseid i Fana i 2020, etter prinsippene beskrevet at E. Coleman. De har etablert hagen med faste dyrkingsbed (75 cm brede, med 30-40 cm gangareal) uten å pløye, med tildekking av papp, jord og kompost i dyrkingsbedene, samt løvtreflis over pappen i gangene. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
Arealene utvides hvert år. I år har de 9 bed som er 10m, 15 bed som er 20m, og 4 mindre bed som er 9 meter lange. Til sammen blir det ca 1,5 dekar på delvis mineraljord og noe myrjord, som de har grøfta. De driver også en honningsproduksjon med 40 bifolk og har Debio – økologisk – sertifisering på hele produksjonen.
Arealene utvides hvert år. I år har de 9 bed som er 10m, 15 bed som er 20m, og 4 mindre bed som er 9 meter lange. Til sammen blir det ca 1,5 dekar på delvis mineraljord og noe myrjord, som de har grøfta. De driver også en honningsproduksjon med 40 bifolk og har Debio – økologisk – sertifisering på hele produksjonen. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
De bygger kompostbinger for å kunne lage egen kompost i framtiden. Til neste år vil de også investere i en tunnell, for å kunne strekke sesongen. De har et lite drivhus for å drive eget oppal av planter. Når de er to som driver grønnsaksproduksjonen i lag, er det viktig å ha god oversikt og planlegge slik at begge har full oversikt. De bruker planleggingsverktøyet Tend, en app som gjør at de har all informasjon på telefonen og kan sjekke underveis i arbeidsoperasjonene.
De bygger kompostbinger for å kunne lage egen kompost i framtiden. Til neste år vil de også investere i en tunnell, for å kunne strekke sesongen. De har et lite drivhus for å drive eget oppal av planter. Når de er to som driver grønnsaksproduksjonen i lag, er det viktig å ha god oversikt og planlegge slik at begge har full oversikt. De bruker planleggingsverktøyet Tend, en app som gjør at de har all informasjon på telefonen og kan sjekke underveis i arbeidsoperasjonene. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
I år skal de selge grønsakene sin på REKO-ringene i Bergen samt til storhusholdningsgrossisten Måkestad, som leverer til mange av restaurantene i Bergen. Drømmen er å på sikt selge alt til forbipasserende kunder fra en kjølekontainer, hvor kundene selv kan hente ferdigpakkede grønsaksposer, som er forhåndsbestilt-og betalt av kundene.
I år skal de selge grønsakene sin på REKO-ringene i Bergen samt til storhusholdningsgrossisten Måkestad, som leverer til mange av restaurantene i Bergen. Drømmen er å på sikt selge alt til forbipasserende kunder fra en kjølekontainer, hvor kundene selv kan hente ferdigpakkede grønsaksposer, som er forhåndsbestilt-og betalt av kundene. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

 

Testproduksjonene på Stend Videregående skole

Tre «jordløse» produsenter har fått lov til å prøve seg med en testproduksjon med ca 250 kvadratmeter areal hver. Etter pløying og harving brukte de en del tid på å legge opp dyrkingssengene (12x12m) og gangarealene med flis, men de tre produsentene er nå snart klare til høsting og prøvesalg.
Tre «jordløse» produsenter har fått lov til å prøve seg med en testproduksjon med ca 250 kvadratmeter areal hver. Etter pløying og harving brukte de en del tid på å legge opp dyrkingssengene (12x12m) og gangarealene med flis, men de tre produsentene er nå snart klare til høsting og prøvesalg. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
De tre produsentene forvalter i fellesskap: en halv container-bod med håndredskap, en skyllestasjon og vanninsanlegg (to enkle spredere). De har drevet fram småplanter selv, i deres egen bolig eller kjøpt planter fra gartneriet på Stend. Til neste år ønsker de å leie et areal for mer langsiktig produksjon, og ønsker å komme i kontakt med en jordeier som ønsker å inngå en leiekontrakt med en eller flere av dem.
De tre produsentene forvalter i fellesskap: en halv container-bod med håndredskap, en skyllestasjon og vanninsanlegg (to enkle spredere). De har drevet fram småplanter selv, i deres egen bolig eller kjøpt planter fra gartneriet på Stend. Til neste år ønsker de å leie et areal for mer langsiktig produksjon, og ønsker å komme i kontakt med en jordeier som ønsker å inngå en leiekontrakt med en eller flere av dem. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
De tre produsentene er: Nicola Trier (@fanamarkedshage), Paul Hezel og Sabine Henlin (@sabineshage). Test-bedene er organisert som et prosjekt hvor arealene leies av Stend videregående skole, med prosjektledelse fra Lystgården i Bergen, et senter for urbant landbruk. I 2022-23 er Katinka Kilian ansvarlig prosjektleder og gir god støtte for produsentene i oppstarten: se mer på www.lystgarden.no
De tre produsentene er: Nicola Trier (@fanamarkedshage), Paul Hezel og Sabine Henlin (@sabineshage). Test-bedene er organisert som et prosjekt hvor arealene leies av Stend videregående skole, med prosjektledelse fra Lystgården i Bergen, et senter for urbant landbruk. I 2022-23 er Katinka Kilian ansvarlig prosjektleder og gir god støtte for produsentene i oppstarten: se mer på www.lystgarden.no Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
@fanamarkedshage - Nicola Trier @sabineshage - Sabine Henlin @lystgarden - Inkubatorprogram - Katinka Kilian
@fanamarkedshage - Nicola Trier @sabineshage - Sabine Henlin @lystgarden - Inkubatorprogram - Katinka Kilian Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

Paul Hezel er den tredje produsenten og dere finner han på instagram: @OlliesMarkedshage

Savland Hage og Helse

Toril Savland kjøpte i 2020 et hus med stor hage på Søreidgrend i Bergen. Hun har i år 6 dyrkingssenger på 6 m, i tillegg til en mindre tunell, som hun dyrker grønsaker i. I tillegg har hun utnyttet hvert eneste areal på tomten til å dyrke urter, blomster og bær. Hun har allerede hatt åpen hage med salg, og vil trolig selge mesteparten av overskuddet fra hagen til lokale kunder i byggefeltene rundt seg.
Toril Savland kjøpte i 2020 et hus med stor hage på Søreidgrend i Bergen. Hun har i år 6 dyrkingssenger på 6 m, i tillegg til en mindre tunell, som hun dyrker grønsaker i. I tillegg har hun utnyttet hvert eneste areal på tomten til å dyrke urter, blomster og bær. Hun har allerede hatt åpen hage med salg, og vil trolig selge mesteparten av overskuddet fra hagen til lokale kunder i byggefeltene rundt seg. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
Målet er å inspirere andre hageeiere til å gjøre det samme og holde kurs i nyttevekstdyrking. Med sin bakgrunn som anleggsgartner kan hun gi mange praktiske tips, og realistiske løsninger i en oppstarts-og driftsfase.
Målet er å inspirere andre hageeiere til å gjøre det samme og holde kurs i nyttevekstdyrking. Med sin bakgrunn som anleggsgartner kan hun gi mange praktiske tips, og realistiske løsninger i en oppstarts-og driftsfase. Foto: Frøydis Lindén / SFVL.
@savland_hageoghelse
@savland_hageoghelse Foto: Frøydis Lindén / SFVL.

 

Kart over flere markedshager og småskala grønsaksprodusenter i Vestland og i Norge finner du  her...

Få en oversikt over aktuelle salgskanaler for markedshager her...

Les mer om markedshagekurs og inkubatorprogram i Vestland her...

Publisert 01.08.2022

Kontaktpersoner

Frøydis Lindén

Lenker